...and bløtkake for ALL!

I år følte jeg for å slå på den doble stor-tromma på bursdagen min, og samlet like godt 40000 av mine nærmeste venner (da har jeg kun talt de som er på Facebook) til et lite lag oppe ved Helsfyr (eller Hell's Fire, som vi spøkefullt liker å kalle det). Svogern min hadde hyra tungmetallorkesteret Metallica til å underholde, men dagen før evenementet var det fremdeles litt uvisst om de var rammet av metalltyvene som herjer på Østlandet. Heldigvis var det bare oppvarmingsbandet, de finske etterdilterne og gymsokk-gotherne Him som var blitt frastjålet sin metall (antagelig fordi settet deres inneholder en kobberversjon av Chris Isaaks Wicked Game), og hovedbursdagsshowet kunne gå sin gang. Firemannstruppen på scenen ga jernet (metall, geddit?) i to og en halv time, og undertegnede måtte nesten felle en tåre da folket helt mot slutten tente sine mobiltelefoner for meg, mens de høylytt og unisont erklærte at det var ingenting annet som betød noe.