Årsoppgjør

I 2009 har jeg...
...blitt onkel for andre gang.
...blitt samboer.
...holdt takk-for-maten-tale i bryllup.
...meldt meg ut av staskirken.
...solgt bilen, rett før den skulle EU-godkjennes i sitt tjuende år. (Den er nå avskilta!)
...gått på bortoverski for første gang på minst 15 år.
...ikke fått svineinfluensa og heller ikke vaksinert meg mot den. (Så lenge alle andre er vaksinert, er det ingen igjen som kan smitte meg, right?)
...blitt innehaver av både xbox og iPod, to gadgets som hadde gitt temmelig høye odds for 12 måneder siden.
...blitt en av de 10 millioner som skaffet seg Twitter-konto, twitra et dusin ganger, for så å glemme hele greia.
...på fire utenlandsreiser besøkt Liverpool, London, Barcelona, Manchester, Dublin og (om enn noe ufrivillig) Southport, de to sistnevnte for første gang.
...sett tolv scoringer i tre Premier League-kamper på tre ulike stadioner. Ingen av kampene endte med ønsket resultat, men 4-4-matchen mot Arsenal på Anfield var selvsagt historisk.
...sett ca. ti LSK-kamper, med borteseieren mot Enga som høydepunktet (og hjemmetapet mot samme motstander, samt siste-spark-på-ballen-tapene mot Molde og Stabæk som et av alt for mange lavmål)
...sett 22 band på 11 forskjellige scener, med Oasis på Wembley som et av høydepunktene, og logistikk-havariet ifm AC/DC på Telenor Arena som lavmål.
...vært på kino et dusin ganger, med Slumdog Millionaire og District 9 som høydepunktene.
...pløyd igjennom (i svakt synkende begeistringsrekkefølge) Flight of the Conchords (ses2), Corleone, Little Britain USA, The IT Crowd (ses3) og True Blood (ses1).
...lest Beatles og Bly enda en gang, sånn at jeg til slutt kunne skjønne/huske hva som foregikk i Bisettelsen.
...hørt masse bra musikk, det aller meste kan du lese (og høre) om på Clever Eleven.

Bring it on, 2010!

Leggetid

Noen som husker phooning? Denne finurlige aktiviteten som gikk ut på stille seg opp som en løper i fart (ikke helt ulikt Fakkelmannen, faktisk), helst på et originalt eller eksotisk sted, sørge for å bli fotografert og deretter formidle resultatet på verdensveven, fortinnsvis hos mannen som startet det hele. Denne farsotten bredte seg som ild i tørre internettsider for noen år siden, men som det meste annet i kyberrommet, har ilden sluknet en smule, og nå står et nytt påfunn klar til å ta over fakkelen (ooooh, fiffig overgang!): "the lying down game".

Denne gangen startet det med en gruppe på Facebook (hvor ellers?), hvor tusenvis av gærninger fra hele verden konkurrerer i å legge seg ned i de villeste omgivelser.

Jeg hiver meg selvsagt på enhver ny trend og oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. For å si det med Pondus: Legg deg ned!

About a Boy

Siden denne bloggen i sin tid ble innviet med å ønske min nyfødte niese velkommen til verden, hva passer vel bedre enn at post #100 (ok, da teller jeg med 3 foreløpig upubliserte) presenterer hennes nye bror?! Jeg lar likegodt det første offisielle bildet av den dagsferske verdensborgeren på 51 cm ledsages av den offisielle pressemeldingen som medfulgte.

NTB 2028: Det var altså Lillestrøms spissjuvel, 19 år gamle Magnus Krogstad, som avgjorde CL-finalen. Han dediserte seieren til sin gamle fantomkeeper-far og sin hardttaklende, men aldri skadede onkel.

Bare barnemat

Jeg har nå vært onkel i et drøyt halvår, men foreløbig må mine onkelplikter sies å ha vært relativt rudimentære. Jeg har riktignok eksellert i grøtmating ved et par anledninger, men ellers har det begrenset seg til tilfeldig leking og pludring når mor og resten av slekta har trengt en pause. Denne lørdagen var det imidlertid alvor. Mor og far skulle i selskap og OnklT ble innkalt for å styre sjappa. Etter en kjapp briefing om matlaging og sovevaner fikk jeg selve ilddåpen: mitt første bleieskift. For å gjøre opplæringen så grundig som mulig hadde hovedpersonen sørget for å fylle bleia godt, men barnevakten lot seg ikke affisere og tok fort kontroll over klut og sinksalve og utførte drittjobben med bravur, og det vanskeligste ved hele operasjonen var faktisk å få strømpebuksa av og på et knøtt som spreller som en fisk på land.
Etter denne prestasjonen reiste foreldrene beroliget avgårde, og Caroline og jeg kunne omsider tilbringe litt kvalitetstid i tosomhet. Sammen så vi bl.a. ManU på sedvanligvis vis grine til seg et tvilsomt straffespark, hvorpå vår aggresjon gikk ut over kose-lemuren Hr. Lemur.
Den urettferdige dommeravgjørelsen var tydeligvis ikke glemt når kveldsgrøten kom på bordet, for Carolines survetryne minnet mest om Cristiano Ronaldo når han har snubla og ikke fått frispark. Det hemmelige våpenet måtte frem fra skapet i form av en boks fruktmos, som heldigvis gikk ned på høykant. I etterkant mistenker jeg at jeg ble lurt, men den slags utspekulerthet bør uansett premieres. Kveldsstellet gikk nesten smertefritt, bortsett fra da jeg i dagens siste strømpebuksemanøver slo hodet hennes i kanten av stellebordet og humøret gikk fra smørblid til utrøstelig på et halvt sekund, men det kan jo også ha vært for at hun ikke fikk se Kill Bill vol.2 sammen med meg. Men et sted må (alders)grensen gå.

Mother Nature's (Grand)Son

Ok, jeg skal ikke skryte på meg en dyp tilhørighet til naturen. Ei heller har jeg enormt mye til overs for kulde og snø, men når man nå en gang befinner seg i absolutt stillhet godt utenfor allfarvei, og ettermiddagssola glitrer i skaren, da er det umulig for selv en garva bygutt å ikke bli fascinert, inspirert og ørlitt kunstnerisk. (også hjelper det så klart at bestemor venter inne med nystekte vafler.)

Nice Niece

Et stk relativt stolt onkel konstaterer at den medbrakte pedagogiske dinosaur-dressen skapte begeistring hos en kunnskapstørst og motebevisst kiddo.