Walking on broken glass
Som om ikke mandag morgen er kjip nok i seg selv, hadde Verdens Dårligste Biltjuv (VDB) bestemt seg for å putte kløpulver i gipsen denne helga. Jeg tror ikke man trenger all verden til dirke-evner for å få opp sidedøra på en '89 Peugeot 205 (dvs jeg VET det, for jeg har hatt ubudne gjester i denne bilen et par ganger før), men her gikk altså VDB for neandertal-varianten og moste ruta før han satte seg inn og begynte på del 2, nemlig å få start på bilen. Det gikk heller ikke så bra, og sporene viser tydelig hvordan VDB først brakk opp dekslet under rattet og deretter satte i gang med å ripe litt med skrutrekkern rundt låsen før han ga opp prosjektet og muligens gikk for å finne en ulåst sykkel eller noe. I det minste hadde han ikke stjålet de brente CD'ene eller 50-kroners-solbrillene, som han forrige rakker'n gjorde.
Som bildet viser mangler den stakkars venstre fordøra nå både sidespeil (fra forrige gang) og rute, i tillegg til at låsen er et gapende hull (fra forrige gang der igjen), og det burde vel ligge an til en slags kvantumsrabatt ved neste besøk på verkstedet.



Charlize Theron i Arrested Development?! Den Søteste Skuespilleren i Den Beste Komiserien? Kan det være sant? Jeg reagerte med sjokk og vantro da jeg første gangen leste nyheten. Det var tross alt omtrent som om Eric Clapton skulle gjestespille med The Beatles*. Nå, et snaut år senere, vet jeg selvsagt ikke bare at det var sant, jeg har også sett klipp som viser at søta spiller den lettere tilbakestående og britiske Rita - og takket være
Orddelingsfeil er blitt mer utbredt (og mer irriterende) enn mygg på Finnmarksvidda, og PC-staveprogrammer og den generelt sterke innflytelsen fra engelsk får gjerne skylda når fenomenet skal forklares.
Av en eller annen grunn tok det et år før jeg fikk hilst på min gamle venn, og kunne konstatere at NO har blitt noe mer konforme og rendyrket southern i stilen. Litt merkelig, siden f.eks. Jimmy's og TGI Friday har trådt inn på disse jaktmarkene siden sist, men det kan jo også hende at kengurujakta gikk skeis i år. De har rett og slett litt igjen før de når gamle høyder på spisekartet, men én ting fant jeg denne gangen, som jeg alltid har ønsket å prøve, nemlig froskelår. Snaue 150 spenn for 3 små amfibiebein som stort sett smakte frityr må jo sies å være en suveren investering. Oh well, been there, done that, got these tiny toothpicks to prove it.