Walking on broken glass

Som om ikke mandag morgen er kjip nok i seg selv, hadde Verdens Dårligste Biltjuv (VDB) bestemt seg for å putte kløpulver i gipsen denne helga. Jeg tror ikke man trenger all verden til dirke-evner for å få opp sidedøra på en '89 Peugeot 205 (dvs jeg VET det, for jeg har hatt ubudne gjester i denne bilen et par ganger før), men her gikk altså VDB for neandertal-varianten og moste ruta før han satte seg inn og begynte på del 2, nemlig å få start på bilen. Det gikk heller ikke så bra, og sporene viser tydelig hvordan VDB først brakk opp dekslet under rattet og deretter satte i gang med å ripe litt med skrutrekkern rundt låsen før han ga opp prosjektet og muligens gikk for å finne en ulåst sykkel eller noe. I det minste hadde han ikke stjålet de brente CD'ene eller 50-kroners-solbrillene, som han forrige rakker'n gjorde.
Som bildet viser mangler den stakkars venstre fordøra nå både sidespeil (fra forrige gang) og rute, i tillegg til at låsen er et gapende hull (fra forrige gang der igjen), og det burde vel ligge an til en slags kvantumsrabatt ved neste besøk på verkstedet.

spell no' Joy Division a!

Denne oppfordringen er å finne som en del av bruksanvisningen for et brannslokkingsapparat. Jeg ble jammen litt trist selv.

Årets album

På slutten av året skal man selvsagt rangere årets beste plater. Dette er en halsbrekkende øvelse som krever dager, for ikke å si uker med tenking og lytting.
Jeg må dessverre si at når det kommer til albumutgivelser, har 2006 vært et av de dårligste post-millennium årene, med en rekke gode hensikter, og flere flotte låter, men få virkelig store helstøpte album som kommer til å sette spor etter seg i musikkhistorien.
Men lista skal ubønnhørlig settes opp, og her er mine 25 mest verdsatte i en slags rangert rekkefølge. Vær oppmerksom på at lista kan se helt annerledes ut om en uke..

I Love You but I've Chosen Darkness - Fear is On Our Side
Jon Auer - Songs from the Year of Our Demise
Midlake - The Trials of Van Occupanther
Guillemots - Through the Window Pane
The Delays - You See Colours
Head Automatica - Popaganda
Gomez - How we Operate
The Dears - Gang of Losers
Elefant - Black Magic Show
The Automatic - Not Accepted Anywhere
Howie Beck - Howie Beck*
The Pernice Brothers - Live a Little
Shack - On the Corner of Miles and Gil
Josh Rouse - Subtítulo
Roger Joseph Manning Jr - The Land of Pure Imagination
The Feeling - Twelve Stops and Home
Motorpsycho - Black Hole Black Canvas
And you Will Know us by the Trail of Dead - So Divided
120 Days - 120 Days
Amusement Parks on Fire - Out of the Angeles
Pete Yorn - Nightcrawler
The Killers - Sam's Town
The Kooks - Inside In/Inside Out
Clearlake - Amber
The Ordinary Boys - How to Get Everything You Ever Wanted in Ten Easy Steps
* Dette albumet ble opprinnelig utgitt i 2004, men fikk altså ikke Europa-distribusjon før i år

Du kan jo sjekke om jeg har mest til felles med britiske eller norske musikkskribenter, og deretter legge inn en kommentar hvor du skjeller meg ut for å ha utelatt Muse og Gnarls Barkley og se hvor mye jeg bryr meg.

Utedo

Dør med utskåret hjerte? Oppsmuldret toalettpapir? Slitne trevegger med bilder av kongefamilien? Bunker med gamle Donald-blader? Helt alene med tanker og forstoppelse? Høh, her på øsskanten drømmer vi om den slags diskret og mentalstimulerende luksus når vi går på utedo.

Som man reder, ligger man

Fædrelandsvennen meldte på torsdag at "misjonær mistet stillingen etter utukt".
Er det bare meg og min koffert-tankegang, eller burde de vurdert å formulere seg annerledes, selv i bibelbeltet?

Pa-harty

Nei, det gis ingen poeng for å gjette hva temaet på Påls bursda-hagsfest var!

Fingerferdighet

"The razor-toothed piranhas of the genera Serrasalmus and Pygocentrus are the most ferocious freshwater fish in the world. In reality they seldom attack a human."

Ja, hvis du klarer å skrive denne teksten på mobilen din uten å bruke ordliste på under 41,52 sekunder, er du faktisk verdens raskeste tazter. "Det er da ganske god tid på en relativt kort tekst," tenker du kanskje. Det gjorde i alle fall jeg - på tross av at jeg alltid har T9-ordlista på når jeg taster - og gjorde et forsøk.
160 slitsomme tegn senere kunne jeg konstatere at jeg hadde brukt nøyaktig fire ganger så lang tid som den 16 år gamle jenta fra Singapore som forrige helg satte den nye verdensrekorden. "Øvelse gjør mester," tenkte jeg videre og gjorde et par forsøk til. Etter hvert begynte jeg å kunne teksten utenat, men det hjalp ikke særlig. På det femte forsøket var jeg nede i ca 2 min og 10 sekunder og måtte se nederlaget i øynene. Faktisk brukte jeg ca. 40 sekunder på å skrive teksten på tastaturet, og jeg er ganske rask på labben, selv uten touch!
Hvor lang tid bruker du?

Lovely Rita

Charlize Theron i Arrested Development?! Den Søteste Skuespilleren i Den Beste Komiserien? Kan det være sant? Jeg reagerte med sjokk og vantro da jeg første gangen leste nyheten. Det var tross alt omtrent som om Eric Clapton skulle gjestespille med The Beatles*. Nå, et snaut år senere, vet jeg selvsagt ikke bare at det var sant, jeg har også sett klipp som viser at søta spiller den lettere tilbakestående og britiske Rita - og takket være svensk TV4 kan jeg i kveld endelig ta dette miraklet i øyensyn. Halleluja!
* Observante lesere vil selvsagt vite at dette stjernemøtet har forekommet. Heder og ære til førstemann som forteller i hvilken sammenheng dette skjedde.

..altså uten dressing

Orddelingsfeil er blitt mer utbredt (og mer irriterende) enn mygg på Finnmarksvidda, og PC-staveprogrammer og den generelt sterke innflytelsen fra engelsk får gjerne skylda når fenomenet skal forklares.
Greit nok, men det som forundrer meg mest er at folka som deler ord ikke SER selv hvor galt det blir. Hallo?! Bare prøv å lese det høyt, goddamnit!

Jeg er en gastronaut

Alle mathjerter gledet seg da salige New Orleans dukket opp igjen i hovedstaden i fjor høst. I "gamle dager" kunne man alltid tusle ned den bratte trappa (hvor først Stille Bar og deretter ikke fullt så stille Johns Bar senere tok over) og være sikker på å finne noe man aldri tidligere hadde smakt på restaurantens ever-changing meny av kreative kulinariske kreasjoner basert på crossover-cajun cooking milevis unna Fedon. Her hadde jeg mine første smakfulle møter med eksotisk fauna som kanin, hest, struts og kenguru, oftest akkompagnert av freske sauser som spilte flipper med smaksløkene. Jackass med mat, om du vil.
Av en eller annen grunn tok det et år før jeg fikk hilst på min gamle venn, og kunne konstatere at NO har blitt noe mer konforme og rendyrket southern i stilen. Litt merkelig, siden f.eks. Jimmy's og TGI Friday har trådt inn på disse jaktmarkene siden sist, men det kan jo også hende at kengurujakta gikk skeis i år. De har rett og slett litt igjen før de når gamle høyder på spisekartet, men én ting fant jeg denne gangen, som jeg alltid har ønsket å prøve, nemlig froskelår. Snaue 150 spenn for 3 små amfibiebein som stort sett smakte frityr må jo sies å være en suveren investering. Oh well, been there, done that, got these tiny toothpicks to prove it.
Resten av måltidet var imidlertid en særdeles hyggelig reunionfest for ganen, med en heit jambalaya som sto ikke mye tilbake for den jeg spiste i New Orleans (byen, ja) for to år siden, og en smaksbombe av en bourbondryppende bread pudding som verdig avslutning, begge deler i så rause amerikanske porsjoner at jeg måtte holde meg til små lyse flaskeøl resten av kvelden.
Men joda gamle venn, I'll be back for sure. Like a hurricane.