Dank u wel

Her kunne jeg som nyinnflytta Oslo-beboer i 1996 føle meg hjemme, like hjemme som i 2007. Her hadde de spennende øltyper på utstilling, og etter hvert fikk man smaken for søt witbier og ikke minst Grolsch på de store fine flaskene. Hit gikk 17-trikken i direktelinje fra Sofienberg og hjem igjen, men man rakk jo sjelden den siste hjem. Her spilte de alltid fin musikk på akkurat passe volum, og Radiohead, Counting Crows eller Brendan Benson dukka gjerne opp uten at man trengte å be om det. Her kunne man ha bandmøter, og bandet mitt skrev sogar en låt om/til stedet, som vi på smått amatørmessig vis spilte inn, med autentiske lydopptak fra baren og selvsagt 17-trikken. Her begynte jeg å samle folk på bursdagen min (midt i fellesferien), med unntak av det ene året jeg faktisk var i selve Amsterdam. Her fikk jeg så mange Jack Daniels i bursdaggave at jeg nesten ikke klarte å få dem i meg, men bare nesten. Her lærte jeg Elise fra Kristiansand å like øl, gjennom parolen "livet er mer enn CB". Her ble jeg en gang intervjuet av et heldigvis-ikke-publisert livsstils- og smykkemagasin (!) og fremsto som en arrogant posør (utdrag fra en av de mindre grøssefremkallende passasjene: "Det er underlig å se på Terje Kleven i lokalet, en av Oslos mye besøkte caféer. Han er tilstede i en annen grad enn oss andre. Et par jenter går ut av døra, kikker i smug og hvisker noe til hverandre. Kleven drikker kaffe. Og later ikke til å tenke så mye over sin tilstedeværelse selv."). Her har jeg hatt sikkert et halvt dusin first dates, og jeg skal vel ikke klandre stedet for at ingen av dem resulterte i ekteskap og unger. Her har jeg, i motsetning til alle andre utesteder i byen, ALDRI glemt igjen VISA'n, av den enkle grunn at betjeningen alltid har kommet med kortet til meg når klokka har nærmet seg halv fire og haka har nærmet seg øverste skjorteknapp.

Nå har de lenger ikke råd til husleia og har måttet stenge, sikkert for å gjøre plass til enda en 7-11. Hvor skal jeg gå nå?
Takk for følget, Café Amsterdam. It's been a blast.