Long Player indeed

Internettet kan selvsagt også brukes til å handle på og mange av mine mest oppegående venner handler både klær, sko og nerdete duppeditter fra fiffige sjapper med finurlige navn (IWantOneOfThose.com er blant favorittene i så måte). Selv holder jeg meg for det meste til film og musikk. Play, Blah og CDConnection er blant de mest brukte her i bygården, og en veldig sjelden gang sveiper jeg innom CDON, for å se om de har noen bra kampanjer. Det hender faktisk at de klarer å lokke meg til å bestille en bunke, men det spørs om ikke de mista en kunde når de nå har begynt å pakke cd'er på langs. Jepp, mine skarve 5 plater utgjorde plutselig en snau halvmeter, og måtte derfor selvsagt hentes på postkontoret. Ja, det samme postkontoret som til tross for nesten umenneskelig konkurranse fra nettopp Internettet fremdeles insisterer på å holde åpent kun når vanlige folk er på jobb.

En kur for alt

Internett er en fin oppfinnelse som utvilsomt har tatt av seg jakka for å bli en stund. Takket være Internett kan man snuble over mennesker og organisasjoner man aldri ellers hadde fått høre om, og ikke minst tilegne seg nyttig kunnskap gjennom disse.
Idag, for eksempel, har jeg lært at jeg bør vokte meg (og mine fremtidige barn) for å høre på band som The Doors, The Strokes og Motörhead, da disse fører en lukt inn i homo-helvete før du vet ordet av det. Under den fengende parolen Changing Homosexuals into Ordinary People (CHOPS), har en ivrig texaner satt seg fore å frelse verden fra homsenes klamme klør, og tar like godt ondet ved roten, nemlig musikken. Love God's Way, som den marginale menigheten kaller seg, har altså vært geme nok til å utarbeide lister over "gay bands" og "safe bands", som kan være kjekke å ha med seg neste gang man skal på Platekompaniet.
På svartelista finner vi selvsagt en del åpenbare skumlinger (Erasure, Frankie Goes to Hollywood, The Village People og Elton John, som er så homo at han listes to ganger), mens noen av disse bandene sannsynligvis ikke er klar over sin homo-effekt selv en gang (Metallica er tydeligvis såpass i gråsonen at de fant det nødvendig å dokumentere deres evinnelige manneklining).
Kun 16 band i hele verden er stemplet som trygge, og det må jo være en fin oppreisning for Cyndi Lauper å omsider havne i det guddommelig gode selskap, drøye 20 år etter at hun sto oppført blant Tipper Gores Filthy Fifteen.

Som om ikke dette var nok, har den driftige fyren spilt inn plate som et ledd i sin avhomsifiseringskampanje, og med brask og bram erklærer de at de har overvunnet sensuren og at musikkvideoen til "God Hates Fags" nå kan også beskues på menighetens hjemmesider. Men jeg følte jeg hadde lært nok for én dag, og sto over den leksjonen.

Mother Nature's (Grand)Son

Ok, jeg skal ikke skryte på meg en dyp tilhørighet til naturen. Ei heller har jeg enormt mye til overs for kulde og snø, men når man nå en gang befinner seg i absolutt stillhet godt utenfor allfarvei, og ettermiddagssola glitrer i skaren, da er det umulig for selv en garva bygutt å ikke bli fascinert, inspirert og ørlitt kunstnerisk. (også hjelper det så klart at bestemor venter inne med nystekte vafler.)

Sølvguttene

Denne joviale gjengen gikk faktisk hen og tok sølv i helgas prestisjetunge Finstad-cup for tøyselag. Les alt om de spennende kampene på www.spark.priv.no!
(Bildet er nesten ikke arrangert.)

Feel free to go berzerk

Det er jo kanskje en slags trøst for oss som var drittlei "de nye gitar-kameratene" allerede før de hadde hulket fra seg en eneste note, at det faktisk finnes verre. Denne lekkerbiskenen av et album lyste mot meg i CD-hylla på postkontoret her en dag, og for ordens skyld; det er ikke Leonard Cohens sørgelig overcovra hymne det refereres til, men Israels klassiske vinnerlåt fra MGP 1979.
Av andre udødelige hits på denne skiva må nevnes mongolåta Dsjingis Khan (Tysklands bidrag i MGP samme år!) og Boney Ms steeldrum-gymsokk Hooray Hooray (it's a Holi-holiday). Løp og kjøp.

Walking on broken glass

Som om ikke mandag morgen er kjip nok i seg selv, hadde Verdens Dårligste Biltjuv (VDB) bestemt seg for å putte kløpulver i gipsen denne helga. Jeg tror ikke man trenger all verden til dirke-evner for å få opp sidedøra på en '89 Peugeot 205 (dvs jeg VET det, for jeg har hatt ubudne gjester i denne bilen et par ganger før), men her gikk altså VDB for neandertal-varianten og moste ruta før han satte seg inn og begynte på del 2, nemlig å få start på bilen. Det gikk heller ikke så bra, og sporene viser tydelig hvordan VDB først brakk opp dekslet under rattet og deretter satte i gang med å ripe litt med skrutrekkern rundt låsen før han ga opp prosjektet og muligens gikk for å finne en ulåst sykkel eller noe. I det minste hadde han ikke stjålet de brente CD'ene eller 50-kroners-solbrillene, som han forrige rakker'n gjorde.
Som bildet viser mangler den stakkars venstre fordøra nå både sidespeil (fra forrige gang) og rute, i tillegg til at låsen er et gapende hull (fra forrige gang der igjen), og det burde vel ligge an til en slags kvantumsrabatt ved neste besøk på verkstedet.

spell no' Joy Division a!

Denne oppfordringen er å finne som en del av bruksanvisningen for et brannslokkingsapparat. Jeg ble jammen litt trist selv.

Årets album

På slutten av året skal man selvsagt rangere årets beste plater. Dette er en halsbrekkende øvelse som krever dager, for ikke å si uker med tenking og lytting.
Jeg må dessverre si at når det kommer til albumutgivelser, har 2006 vært et av de dårligste post-millennium årene, med en rekke gode hensikter, og flere flotte låter, men få virkelig store helstøpte album som kommer til å sette spor etter seg i musikkhistorien.
Men lista skal ubønnhørlig settes opp, og her er mine 25 mest verdsatte i en slags rangert rekkefølge. Vær oppmerksom på at lista kan se helt annerledes ut om en uke..

I Love You but I've Chosen Darkness - Fear is On Our Side
Jon Auer - Songs from the Year of Our Demise
Midlake - The Trials of Van Occupanther
Guillemots - Through the Window Pane
The Delays - You See Colours
Head Automatica - Popaganda
Gomez - How we Operate
The Dears - Gang of Losers
Elefant - Black Magic Show
The Automatic - Not Accepted Anywhere
Howie Beck - Howie Beck*
The Pernice Brothers - Live a Little
Shack - On the Corner of Miles and Gil
Josh Rouse - Subtítulo
Roger Joseph Manning Jr - The Land of Pure Imagination
The Feeling - Twelve Stops and Home
Motorpsycho - Black Hole Black Canvas
And you Will Know us by the Trail of Dead - So Divided
120 Days - 120 Days
Amusement Parks on Fire - Out of the Angeles
Pete Yorn - Nightcrawler
The Killers - Sam's Town
The Kooks - Inside In/Inside Out
Clearlake - Amber
The Ordinary Boys - How to Get Everything You Ever Wanted in Ten Easy Steps
* Dette albumet ble opprinnelig utgitt i 2004, men fikk altså ikke Europa-distribusjon før i år

Du kan jo sjekke om jeg har mest til felles med britiske eller norske musikkskribenter, og deretter legge inn en kommentar hvor du skjeller meg ut for å ha utelatt Muse og Gnarls Barkley og se hvor mye jeg bryr meg.

Utedo

Dør med utskåret hjerte? Oppsmuldret toalettpapir? Slitne trevegger med bilder av kongefamilien? Bunker med gamle Donald-blader? Helt alene med tanker og forstoppelse? Høh, her på øsskanten drømmer vi om den slags diskret og mentalstimulerende luksus når vi går på utedo.

Som man reder, ligger man

Fædrelandsvennen meldte på torsdag at "misjonær mistet stillingen etter utukt".
Er det bare meg og min koffert-tankegang, eller burde de vurdert å formulere seg annerledes, selv i bibelbeltet?