For the records

Påstår man å ha fasiten på hva som er "årets beste plater" må man regne med nordavind fra alle kanter. Tabloide musikkjournalister her til lands synes å være mer opptatt av hva andre musikkjournalister mener enn å pleie en genuin musikkinteresse, derfor blir det avislesende publikum foret med variasjoner over et åh-så-kredibelt tema (husk å alltid slenge med et par rap-skiver, for å vise at du er urban og mottakelig) og til slutt indoktrinert til å tro at det er dette vi må høre på - og grunnlaget for nok en vellykket Øyafestival er lagt. 
Undertegnede setter selvsagt også opp sin årvisse albumliste, men modererer meg i alle fall til å kalle den "mine favoritt-album". Den er noe mindre enn fjorårets liste, og dette kan være en indikasjon på at 2008 var et labert albumår, men også skyldes økt fokus på enkeltlåter ifm Clever Eleven.  
Noen vil kanskje bli overrasket over å finne at både synth og jentevokal har gjort sitt inntog på listene mine, men fremdeles er hovedvekten utvilsomt på hvite menn med gitar, og det blir den sannsynligvis i 2009 også.  

1. Captain Wilberforce – Everyone Loves a Winner
   
2. The Helio Sequence – Keep Your Eyes Ahead
   
3. The Duke Spirit – Neptune
   
4. Cut Copy – In Ghost Colours
   
5. Attic Lights – Friday Night Lights
   
6. Sparkadia – Postcards
   
7. Royworld – Man in the Machine 
   
8. Army Navy – Army Navy
   
9. The Subways – All or Nothing
   
10. Van She – V
    
11. Death Cab for Cutie – Narrow Stairs
    
12. Nada Surf – Lucky
    
13. Ida Maria – Fortress Round My Heart
    
14. Oasis – Dig Out Your Soul
    
15. The Envy Corps – Dwell
    

Og selvsagt har jeg laget en Spotify-playlist med smakebiter fra (de fleste av) disse. Når årets beste låter skulle plukkes ut, stoppet jeg på det pene tallet 111, og disse kan du med et snev av edb-kompetanse erverve deg her.

(glemte å publisere denne, så den kommer to måneder for sent, men pytt.  Den som venter på nougat, venter aldri forgjeves.)

Vondt skal vondt fordrive

Én ting er hvordan Samferdselsetaten åpenbart har kastet ball med Holgersen-Tvernes fra Ut i vår hage og tatt'n helt ut med sin siste holdningskampanje i kampen mot forsøpling i hovedstaden. Kampanjen er retta inn mot ungdom og snakker ungdommens språk med tøffe bokstaver på en jævla drøy måte (men såpass drøyt må det være).

En annen ting er hvordan de i mine øyne på klønete gangsta-vis skyter seg selv i foten med dette selvutslettende budskapet. For er det en ting som forsøpler min hverdag og som jeg (og flere med meg) gjerne skulle blitt kvitt en gang for alle, så er det nettopp rap. Ond sirkel altså. Jævla drøyt.

Smørefritt

Mange har sikkert fått med seg at påleggslegenden HaPå etter over femti års produksjon ikke lenger skal produseres på Hamar, da driftskostnadene er blitt for høye. 

Det overraskende få vet er imidlertid at navnet HaPå ikke først og fremst er en reklamebyrå-utklekket oppfordring til sukkerhunrige småunger, men en forkortelse for den langt mindre innbydende betegnelsen Hamar Pålegg. Når man åpner for å gjenoppta produksjonen i andre lokaler, har de da tenkt på at de har et merkenavn å ta vare på, tro? Det begrenser jo alternativene betraktelig. Halden, Haugesund og Harstad peker seg ut som hete kandidater her hjemme, men mye tyder på at Nestlé flytter kokeriet ut av dyre Norge. Hamburg, Haag og Hartlepool vil sikkert ha et ord med i laget, men hvis billig arbeidskraft veier tyngst, tipper jeg vi om kort tid kan kose oss med Harare Pålegg. Her ser jeg for meg at bedriften glatt kan betale gasjen i naturalia, og arbeiderne vil kunne glede seg over lønnspålegg hver eneste dag! Burde gå som smurt!