Det kan vise seg at årets flotteste album ble utgitt allerede i januar. The Helio Sequence (THS) kom - for min del - fra intet og smeltet seg vei inn i hjerterota med andreplata Keep Your Eyes Ahead, en nydelig samling av sofistikerte og suggererende poplåter. Da jeg nærmest ved en tilfeldighet oppdaget at de skulle spille i Oslo 8. april (som oppvarming for de adskillig mer velrennomerte Low), ble det naturligvis sporenstreks kjøpt billetter til Kirsti og meg, uten tanke på hva filofaxen måtte ha av innvendinger. Alt er tross alt et spørsmål om prioritering.
Foppalltreninga? Pytt, det er lov å stå over én gang. Det faktum at jeg mindre enn 24 timer tidligere returnerte fra en femdagers heisatur til London? Pytt, man er da fremdeles i sin beste alder! Avgjørende kvartfinale i CL på Anfield? Pytt, man..eh.. hva sa du? Akkurat. Det var vel i overkant å håpe på en trygg firemålsledelse fra bortekampen, så det hele endte i stedet med en av tidenes double whammies, men ikke uten dramatikk! Følg thrilleren minutt for minutt her!
20:00 Dørene åpner på Rockefeller.
20:20 Livredd for å gå glipp av det som for oss er hovedbandet, tar vi trikken til sentrum, mens jeg funderer på om noen av kebab-sjappene i Torggata har TV.
20:32 Vi ankommer storstua og får vite at THS går på 2100.
20:45 Den svenske dommeren blåser i gang kampen på Anfield, mens vi sitter lett nervøse ved et bord med hvert vårt glass vin. Rød vin, selvsagt.
20:59 Det durer i lomma, og jeg motstår fristelsen av å kikke på det som sannsynligvis er en scoringsvarsel.
21:02 THS tusler på scenen og starter showet med åpningslåta på skiva, Lately.
21:15 Det scores igjen på Anfield, men det er vi foreløpig lykkelig uvitende om.
21:23 De to gutta får maksimalt ut av trommer og gitar (og litt lyd på boks), og leverer suverene versjoner av de fleste go'låtene. Jentene på nabobordet ser rart på meg når jeg jubler og klapper mer enn høflig mellom låtene.
21:27 Jeg finner frem mobilen for å knipse et par scenebilder og ser at jeg nå har to uleste sms'er.
21:45 THS avslutter med en hypnotisk versjon av Beatles-klassikeren Tomorrow Never Knows, og vi hiver på oss jakkene og jogger lett ut av lokalet i retning Two Dogs i Brugata, mens jeg sjekker meldingene og får vite at det står 1-1 til pause. Status quo.
21:51 Vi får såvidt kloret til oss plass bakerst i "storsalen" på Two Dogs med en bayer i hånd.
22:02 Kampen er full av nerve og bølger fram og tilbake. Helt åpent, men vi har trua.
22:09 El Niño sender oss til himmels med en nydelig enkeltprestasjon og den ukjente guttungen på stolen ved siden av får en klem. Nå blir det i alle fall ikke ekstraomganger, men samtidig vet vi at en Arsenal-utligning sender dem videre på bortemålsregelen*.
22:21 Den nevnte guttungen ser stadig nervøst på klokka og prikker meg tilslutt på skuldra. Han heter Chris, er på klassetur og er nødt til å stikke, men gir meg nummeret sitt og ber pent om at jeg sender sms med sluttresultatet. Jeg har selvsagt ikke noe problem med å sette meg inn i fyrens dobbeltbookingsproblematikk.
22:23 LFC har god kontroll på kampen med drøye 5 minutter igjen av ordinær tid.
22:24 Theo Walcott får gå over hele banen og legge inn til tre umarkerte spisser. Håret til Adebayor har nå vokst såpass mye ut igjen til at han er på rett sted til rett tid. Det føles det ikke som om vi er.
22:26 Herrejesus og gud. Babel blir felt i boksen og Stevie G er the man på straffer!
22:32 Babel har tydeligvis skjønt at det vil bli stilt spørsmål ved straffesituasjonen av bitre Gooners, og fjerner all tvil med å hamre inn 4-2 på overtid.
22:34 LFC er nok en gang klare for en semifinale mot Chelski, og fornøyde multitaskere kan smilende ta turen opp til Rockefeller der Low er en snau halvtime inn i settet sitt. Jeg aner ikke hva de spiller, men det låter fint. Chris får et detaljert referat fra kampens siste ti minutter.
22:44 Kirsti griper etter sin mobil - som ikke er der den skal være.
22:48 Etter en rekognosering på området og samtale med diverse personell på RF viser jeg sanne gentleman-takter og løper ned til Two Dogs for å lete etter den der.
23:03 Mobilen er ikke å se, verken der vi satt, bak bardisken eller på jentedoen, og jeg må returnere til basen med dårlige nyheter og uforrettet sak.
23:12 Kirsti lufter halmstrå-teorien om at hun kanskje aldri hadde med mobilen ut.
23:20 Low fullfører konserten, men feststemningen sitter naturlig nok ikke helt.
23:34 To trøtte typer kommer hjem og finner et stk mobil på kjøkkenbenken og alle var enige om at hadde vært en fin kveld.
* NEI, denne regelen sier IKKE at bortemål teller dobbelt, det ville i så fall bety at et lag går videre ved å tape 0-3 hjemme og vinne 5-3 borte.
TV-reklame for plater er noe av det verste jeg vet. Mens annen reklame (med unntak for bind) ofte er både morsom og underholdende og jevnt og trutt har utviklet seg i takt med trender og teknologi, har denne verkebyllen vist en imponerende stagnasjon og er i dag like jævlig som da fenomenet først dukket opp på første halvdel av 90-tallet og Trine Rein solgte 200.000 ved å presse kløfta si inn i de tusen hjem.
