Alle gode ting er 12

Husker den Saw-boksen jeg bestilte? Da jeg kom hjem fra Liverpool gledet jeg meg til å finne den i postkassa (sammen med et kilo reklame for eiendomsmeglere og elektrokjeder), men den gang ei. Istedet fant jeg en liten lapp fra postkontoret hvor det sto at pakken kunne hentes hos dem mot et lite vederlag, nærmere bestemt 164 spenn. Jada, yours truly hadde i et øyeblikks ubevissthet glemt denne flotte tollgrensen vi har her til lands (som faktisk har vært uforandret i hele min levetid) og tenkte ikke over at det ville koste snaut 60% av boksens verdi å få den inn i landet. Veldig smart, men da vet jeg i det minste hva jeg skal bruke disse pengene til.

Pilegrim up north - dag 5

Man har ikke vært skikkelig rock'n'roll-turist i Liverpool hvis man ikke har kjørt ferry cross the Mersey. Denne turen, udødeliggjort i Gerry & the Pacemakers' 1964-hit med samme navn, er en times historie- og geografileksjon til sjøs, som med værgudenes hjelp ble en perfekt oppladning til kveldens oppgjør på Anfield.
Middlesbrough hjemme skal være grei skuring for et Liverpool på medaljejakt, men når man mønstrer midtbaneduoen fra helvete(Sissoko og Zenden) fra start, var det kanskje ikke annet å vente enn at førsteomgang ble omtrent like tannløs og sjansefattig som oppgjøret i Manchester. Heldigvis ble misfosteret fra Mali plukket av rett etter pause, og med Stevie G tilbake på midten kunne LFC angripe mot The Kop i sedvanlig stil. I løpet av seks minutter avgjorde sjefen sjøl med et klassisk langskudd og en utagbar straffe (denne er filmet fra rett ved der vi satt), og med 2-0 sikret LFC seg overtaket i kampen om bronsen - og satte samtidig et verdig punktum for vårt besøk på Merseyside. Vel vitende om at vi garantert kommer tilbake, nøyde vi oss med et par-fire pints på puben før sengetid.

sjekk fotoalbumet fra hele turen!

Pilegrim up north - dag 4

Siden det bare er to år siden sist undertegnede kjørte den eminente Magical Mystery-bussen, sendte jeg Arnie avgårde alene på nerdetur, og kunne dermed bedrive slacker-turisme på egen hånd. Dette innebar hovedsaklig å rusle bort til Chinatown for å knipse et bilde av noe som visstnok er det nest største kinamonumentet utenfor Kina, for deretter å slentre tilbake til den ørlitt bohemaktige Bond street for å shoppe flere CD'r.
Helt fotballfri skulle imidlertid ikke dagen bli, for når den litt sure kveldsvinden fra Mersey trakk innover byen dro vi på supporterforum på Anfield, der David 'Supersub' Fairclough svarte på spørsmål fra fansen, bl.a. om hvorfor stemninga på The Kop som oftest er så merkbart mye bedre i CL enn i PL. Da en kar i salen framla en teori om at det skyldtes alle utlendingene på tribunen sank Arnie og jeg sammen i stolene og håpet at ingen så oss. Heldigvis fikk han ikke særlig medhold av norgesvennen Fairclough, som tvert imot kunne fortelle forsamlingen hvor entusiastiske og språkmektige nordmenn er.
Med denne støtten i ryggen fra en gammel local lad meldte vi oss optimistisk på en pubquiz på den andre sida av gata. Vi kan vel si det sånn at det ikke ble noen premie på oss, men vi bevilget oss selv et par pints for god innsats, før sengetid, förstås.

Pilegrim up north - dag 3

På mandag var det duket for shopping og sightseeing i et gravemaskin- og heisekranbefengt sentrum. Etter å ha bunkret opp CD'r (den avbildede var IKKE blant disse), ble det et gjensyn med Beatles-muséet på Albert Dock, før vi dro tilbake til HMV for å bivåne en minikonsert med den norsk-scouske indietrioen The Wombats. Selv om småpikene i den lange køen knapt var over den seksuelle lavalder var det tydelig at bandets norske bassist Tord var gjenstand for store mengder attrå. Arnie og jeg ble faktisk ganske populære selv da de skjønte at vi var norske, og vi fikk umiddelbart det ærefulle korrekturleseransvaret for obskønitetene jentene på Babelfish-norsk hadde skrevet på sine medbrakte truser. Vi kunne straks berolige dem med at Tord helt sikkert skjønte meningen bak utsagn som "Jeg vil gynge deg longboat" og "Jeg elsker du".
Etter fire energiske, men relativt likelydende låter fra unggutta bar det opp til Anfield hvor den første finalekampen i FA-cupen for juniorer gikk av stabelen. Skjebnen skulle ha det til at LFC møtte ManU i årets finale og 20.000 hjemmefans møtte opp med forhåpninger om i alle fall én seier over erkerivalen denne sesongen. Slik gikk det dessverre ikke; akkurat som når de store gutta spiller, avgjorde United-juniorene en jevn kamp ved hjelp av et selvmål og en straffe og har dermed en 2-1 ledelse å gå på før returoppgjøret i Manc 26. april. Hjemmefansen kunne i det minste glede seg over endel fine individuelle ferdigheter og et par spillere som helt sikkert kommer til å bli fulgt med argusøyne av Rafa og hans stab i tiden fremover. Med litt blandede følelser tok vi et par pints på puben før sengetid.

Pilegrim up north - dag 2

Etter en god natts søvn i Liverpool-sengetøy startet vi dagen med en porsjon fish'n'chips i strålende sol i en av de lokale pubenes beer garden. På programmet sto den årlige minnestunden for Hillsborough-tragedien i 1989, der 96 LFC-fans mistet livet.
Mye er blitt sagt om fotball kontra religion, men dette var utvilsomt midt i skjæringspunktet. Over 4500 mennesker samlet seg på The Kop for å overvære en gripende seremoni der det ble tent lys for de 96, mens legender som Kenny Dalglish og Jamie Carragher leste bevingede ord. Og da The Choir of St Anne Stanley sang You'll Never Walk Alone ble selv de tøffeste lads blanke i øynene.
Resten av dagen ble for det meste tilbrakt foran TV-skjermen på puben, mens vi WAPet oss fram til kveldens gledelige Tippeligaresultater. Ja, også tok vi et par pints før sengetid.

Pilegrim up north - dag 1

En vakker dag hadde jeg 30000 Eurobonuspoeng som gikk ut på dato, og hva passer vel bedre enn en pilegrimstur til fotballens og popmusikkens mekka, Liverpool?
Det faktum at jeg måtte stå opp kl 0400 tidlig en lørdags morgen la ingen demper på forventningene, heller ikke at jeg ble nødt til å legge igjen penger i hatbyen Manchester, hvor Liverpool møtte middelhavsfarerne ManCity. Min venn og popquizkollega Arnstein fikk plass på et senere fly, så jeg ble sendt ut som fortropp til City of Manchester Stadium for å skaffe billetter. Her reddet jeg dagen for en guttegjeng fra Tønsberg som urutinert hadde røpet at de holdt med bortelaget og dermed ikke fikk kjøpt billetter selv. Mine nye bekjentskaper og jeg fant oss deretter til rette i Manchesters homsegate Canal Street hvor vi inntok et par enheter av Frank Strandlis favorittøl pint, mens Tønsberggutta kikket seg nervøst over skulderen.
Tilbake på stadion til avspark kl 1500 håpet vi selvsagt at våre gutter skulle rævkjøre middelhavsfarerne i lyseblått, men den gang ei. To passive og tannløse lag produserte tilsammen ikke flere sjanser enn en gammel sagbruksarbeider kan telle på én hånd, og de av oss som håpet på tøffe dueller og klassisk engelsk mann-mot-mann burde nok blitt i Canal Street.
I likhet med den legendarisk kjedelige kampen ble vi temmelig målløse og etter en døsig togtur "hjem" til det norske LFC-herberget i Anfield Road nøyde vi oss med et par pints på puben før sengetid.

Alle gode ting er tre

Den tredje Saw-filmen er ute på DVD, og jeg har benyttet anledningen til å skaffe meg en bloddryppende boks med ekstremutgaver av denne makabre filmserien som nå er å regne som en trilogi, eller "triologi" som et uforholdsmessig stort antall språkignoranter har fått det for seg at det heter. Enten det dreier seg om filmer (f.eks. Ringenes Herre), bøker (f.eks. Kristin Lavransdatter) eller skiver (f.eks. Thomas Dybdahl), på engelsk eller norsk, i amatørmessige blogger eller hos selveste Aftenposten, dette ikke-ordet dukker opp raskere enn du kan si "fremmedordbok". Disse folka tror muligens de høres mer lærde ut når de bruker ord som rimer på "biologi", men forstavelsen er altså enkelt og greit "tri" (som i triangel, triathlon, trikoloren, triceps etc) og betyr at det finnes tre av noe (f.eks. vinkler, øvelser, farger eller muskelfester). Forstått?

Flis av plankebyen

Mandagens serieåpning er selvsagt behørig dekket i alskens medier, så jeg nøyer meg med å med mine helt uhildede romeriksøyne konstatere at Fugla er der de skal være på tabellen mens "bohemklubben" sannsynligvis slutter seg til parolen Aldri mer 9. april.

Vi priser ølen

Utepilssesongen er over oss, og vi blir brått klar over at vi bor i verdens dyreste land, men på utecafé er det nok folk som kryr, som det heter i sangen. VG kunne i dag fortelle om halvliteren (den var riktignok 0,6l) på Quality Gardermoen til nesten hundrelappen, noe restaurantsjefen der oppe synes er en "helt grei pris".
Heldigvis er tiden over da man måtte sitte langs Karl Johan, på Fru Hagen eller på Lektern for å leske seg i friluft. Ethvert etablissement med tappekran har fått seg en bord og to stoler ute på fortauet, og takket være global oppvarming kan man nå nyte øl i friluft hvor som helst når som helst. Uoffisielle ølprisrankinger (Nattguiden el. utepils.no) viser sogar at det flere steder går hele tre halvlitere på hundrelappen. Men spørsmålet få stiller seg er: hvor mange penger går det på halvliteren?
Vel, etter å ha samlet opp lommerusk i et par år kan jeg nå presentere svaret: 471,50. Gjett hva jeg skal bruke pengene til?